Helse
Lumbosacral transitional vertebra hos hund (LTV)
Lumbosacral transitional vertebra (LTV) er en medfødt defekt av ryggvirvler i området som tilsvarer vår korsrygg (L6, L7, S1). LTV er arvelig og hunder med LTV bør ikke brukes i avl. Hunder med LTV har ca. 8 ganger større sjanse for å utvikle cauda equina syndrom (også kalt lumboscralt syndrom). Dette er en sykdom som kjennetegnes av smerter i ryggen og nedsatt funksjon i bakparten. årsaken er at det blir for liten plass mellom ryggvirvlene slik at nervene som kommer ut fra ryggmargen kommer i klem. Hunden kan få problemer smerter i ryggen, problemer med å bevege bakbena normalt og/eller problemer med å holde på urin og avføring. LTV sees oftest hos de større rasene, srlig schafer og grosser schweizer sennenhund. I en undersøkelse av 4000 hunder (middels og store raser) ble LTV funnet hos 3,5 % av hundene.
Kilde: Hundehelse
Albueleddsdysplasi (AD)
Definisjon og årsak
Albueleddsdysplasi er en fellesbetegnelse for flere ulike utviklingsfeil i albuen. Dette fører til feilbelastning og unormal slitasje i albueleddet. Videre vil det bli betennelsesreaksjoner, skade på leddbrusken og forkalkninger i albueleddet som forårsaker smerter og nedsatt funksjon i albueleddet. AD sees hyppigst hos store, hurtigvoksende raser.
Årsaken er sammensatt og ikke fullstendig kartlagt. Arvelighet, hurtig tilvekst, ernæring og eventuelle skader kan være utløsende faktorer.
Normalt albueledd
For å forstå AD må man vite det grunnleggende om albuens normale anatomi og utvikling. Albueleddet består at tre knokler, ett overarmsben (humerus) og to underarmsben (radius og ulna). Leddbrusk er høyst nødvendig for å få glatte leddflater og beskytte knoklene i leddet.
Hofteleddsdysplasi hos hund (HD)
Definisjon og årsak
Hofteleddsdysplasi er en arvelig lidelse der hofteleddskulen ikke passer optimalt inn i gropen på bekkenet. Dette vil føre til unormal slitasje i leddet slik at hunden på sikt kan få betennelsesreaksjoner, ødelagt leddbrusk og forkalkninger i hoftene som fører til smerter. HD er en av de vanligste skjelettlidelsene hos hund.
Mange ulike gener påvirker om hunden utvikler HD. Det er større sjanse for at valpene får HD dersom tispen har HD enn hvis hannhunden har HD. Dersom en hund skal brukes i avl bør både hunden og dennes kullsøsken være HD-frie. Hvis hunden er HD-fri, men har kullsøsken med HD er det stor sjanse for at noen av valpene utvikler HD.
Dersom hunden får svært energirikt fôr i vekstperioden kan det utløse HD. Dette skjer kun hos hunder som er genetisk predisponert.
Utsatte raser
Det er de store rasene som oftest rammes av HD. Små raser rammes sjeldnere og viser som regel mindre symptomer. Utsatte raser som bør nevnes er retriverene, rottweiler, leonberger, new foundlandshund, berner sennen, grand danois, schäfer, rhodesian ridgeback og chow chow.
Gradering
HD graderes fra A til E der A og B regnes som HD-fri, C svak grad, D moderat grad og E sterk grad av HD
Epilepsi (EP)
Definisjon og årsak
Epilepsi er en samlebetegnelse for ulike typer anfall som skyldes unormal elektrisk aktivitet i hjernen. Hunden får plutselige, ukontrollerte anfall, med eller uten tap av bevissthet. Årsaken er som regel ukjent. Epilepsi kan være arvelig. Ved arvelig epilepsi får hunden som regel de første anfallene i ung alder (10 måneder – 3 år gammel). Raser som rammes oftere enn andre er golden retriver, labrador retriver, beagle, keeshond, shetland sheepdog, engelsk springer spaniel, tervuren, vizla, berner sennen og irsk ulvehund.
Symptomer
Før anfall
- Uro
- Søker kontakt eller gjemmer seg
- Ustøhet
Anfall
Et epileptisk anfall varer som regel i 0,5 - 4 minutter og kjennetegnes av kramper. Hos hund kommer epileptiske anfall som regel i hvile i motsetning til hos menneske hvor anfallene ofte utløses av stress.
- Hunden faller om og blir som regel liggende på siden
- Kramper
- Stiv i hele kroppen
- Padler med bena
- Sikling
- Hurtige tyggebevegelser
- Uling
- Ikke kontaktbar (labrador og dvergpuddel er som regel bevisst under anfall)
- Tisser eller gjør fra seg ukontrollert
- Agressivitet
Etter anfall
Etter et anfall kan hunden komme til seg selv umiddelbart eller være påvirket i opptil et døgn.
- Forvirring
- Problemer med å orientere seg
- Vandrer hvileløst rundt
- Tripping
- Økt appetitt
- Blindhet
Diagnose
Epilepsi er en utelukkelsesdiagnose. Dvs. at diagnosen først kan stilles når andre årsaker til krampeanfall kan utelukkes. Det er mange andre tilstander som kan gi anfall med kramper, blant annet akutte infeksjoner, skader, vannhode, hjertefeil, nyresvikt, forgiftning (bly), lavt stoffskifte, svulster i sentralnervesystemet, lavt blodsukker, heteslag, for lite kalsium eller kalium, mm.
Behandling og prognose
Epilepsi er generelt mer alvorlig hos unge hunder enn eldre. Hvis hunden sjelden har anfall, er det ikke vanlig å behandle. Dersom hunden har 2-3 anfall per måned, eller kraftige anfall som varer minst 5 minutter, er det vanlig å medisinere. For hunder som har hatt ett eller få anfall kan veterinæren velge å skrive ut krampestillende (diazepam/Stesolid/Valium). Dette gis i flytende form rektalt ved anfall. For hunder med hyppige anfall er det til nå mest brukte preparatet fenobarbital (Fenemal). Behandlingen er livslang og det varierer hvor godt hundene responderer på behandling. En del hunder blir sløve og nedstemte av behandlingen. Over tid vil medisineringen kunne påvirke leveren negativt og blodprøve bør tas jevnlig (hver 6. måned). De senere årene har det også kommet andre antiepileptikum til hund som skal være mer skånsomme. F.eks. imepitoin (Pexion). Hunder som står på medisiner mot epilepsi har lett for å legge på seg, vekten bør derfor kontrolleres.
Kilde: Hundehelse
Eksokrin pankreas insuffisiens (EPI)
Definisjon og årsak
Pankreas er bedre kjent som bukspyttkjertelen. Denne kjertelen sitter bak magesekken og har både såkalt eksokrin og endokrin funksjon. Den eksokrine funksjonen innebærer produksjon av fordøyelsesenzymer. Bukspyttkjertelen er svært viktig for normal nedbrytning av fett, proteiner og karbohydrater. Den endokrine funksjonen innebærer produksjon av hormonene insulin og glukagon som regulerer blodsukkeret. Dersom bukspyttkjertelen ikke produserer fordøyelsesenzymer som normalt, oppstår tilstanden eksokrin pankreas insuffisiens (EPI). Årsaken er svinn av bukspyttkjertelen, som regel spontan (ukjent årsak). Svinn kan også oppstå som følge av betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt). EPI sees oftere hos schäfer enn andre raser og det mistenkes at tilstanden er arvelig. EPI fører til fordøyelsesproblemer og dårlig næringsopptak.
Symptomer
- Vekttap til tross for normal eller økt appetitt
- Lys diaré, ofte store mengder
- Buksmerter som kommer og går
- Dårlig ånde
- Spiser sin egen eller andre hunders avføring
Diagnose
Diagnosen stilles ved en TLI-test. Dette er en blodprøve tatt etter 12 timer med faste der man måler nivået av fordøyelsesenzymene trypsin og trypsinogen. Hos hunder med kronisk betennelse i bukspyttkjertelen, bør også fruktosamin undersøkes på blodprøven for å utelukke diabetes.
Behandling og prognose
Behandlingen ved EPI er livslang. Hunden må få en fettfattig diett (f. eks. Hill's I/D) fordelt på mindre måltider 4 ganger daglig. For mye fiber skal også unngås. Det finnes medisiner som erstatter funksjonen av fordøyelsesenzymene som gis før hvert måltid. De fleste hunder responderer godt på behandling i løpet av en uke. For at hunden skal leve et normalt liv må eier fortsette med spesialdiett og tilskudd av fordøyelsesenzymer hele hundens liv. Dersom hunder med EPI i tillegg har diabetes eller nedsatt leverfunksjon, er prognosen dårlig. Hunder med EPI skal ikke brukes i avl.
Kilde: Hundehelse